Moder Jord er sint

Siste dagen i Mai 2010 snødde det her i Harstad. Snøen ble ikke liggende, og var borte nesten med det samme, men dette var det som ble inspirasjonen til dette diktet.

Moder Jord er sint.

Det er dagen før Juni og det sner,
Vinteren er over og vi ba ikke om mer,
Men været er en egenrådig herre,
Som ser ut til bare å bli verre og verre.

Sommer og sol blander han,
Med sørpete snø og vann,
Hva er det egentlig han vil oppnå,
Fortsetter han slik blir været umulig å spå.

I Juni skal det jo være varmt og mild vær,
Og ikke sludd, sne og sørpe slik det er,
Bytter årstidene plass med hverandre,
Vil vi fra en katastrofe til den andre vandre.

Nei la oss håpe at dette ikke skjer,
For da tror jeg ikke vi klarer mer,
Er det så at vår tid på jorden er over,
Eller viser Moder Jord oss at hun ikke sover,

Vi mennesker er ikke snille med Moder Jord,
Vi tar ikke vare på livet som her vokser, spirer og gror,
Kanskje er det derfor hun kjefter på oss,
Ved å nå la snøen komme ned som en foss.

Vi har sett andre eksempler på hennes sinne,
Nei dette er en kamp vi ikke kan vinne,
Jorden skjelver og vulkaner spyr ut aske,
Vil hun la en ny tsunami over oss vaske.

Har hun bestemt seg for at menneskenes æra er over,
Eller vil hun bare vise oss at hun ikke sover,
Nei la oss vise henne at vi er vårt ansvar bevisst,
At vi ikke skal stille opp mot henne i en tvist.

Vi skal vise at vi gjør alt for henne,
Ved hurtig og effektivt alle forurensende utslipp stenge,
Ved å forby alt som forurenser vår verden,
Og ha teknologi som renser luften og vannet på denne ferden.

Det vil gjøre vår Moder Jord gla,
Og det vil jo være svært bra,
Det vil jo glede oss alle
Og verden vil da til ro falle.

Om toreluga (Tore L. Gabrielsen)

Hei, jeg skriver dikt og mye annet. her er et av diktene jeg har skrevet. Ikke alle diktene har samme tema, for temaene varierer svært mye. *** En homo det er jeg * En homo det er jeg, Er du mannen for meg, Du er ganske ung, Du er ikke for tung, * Du smiler til meg, Og jeg smiler til deg, Meg vil du gjerne ha, Du gjør meg så gla, * Jeg stryker ditt lyse hår, Jeg føler meg sår, Hvem er du min venn, Vil du komme til mitt hjem, * Jeg savner å ha deg nær, Jeg har deg så kjær, Du vil fylle mitt hjerte, Du vil fjerne min smerte, * Du vil gjøre meg hel, Du vil berge min sjel, Du er mitt store savn, Du vil lede meg i havn. Vennlig hilsen Tore L. Gabrielsen
Dette innlegget ble publisert i dikt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s